Facebook | Twitter Skriv ut

Gyrodactylus salaris

G. salaris, også kjent som bare "gyro", er et bittelite dyr på under en halv millimeters størrelse. Som parasitt setter den seg fast med sine små klør og spiser av laksungenes hud. Gyro har stor formeringsevne og det kan bli opp til 10 000 stk av dem på en laksunge før denne dør. Gyro spiser lakseunger levende!!

Gyrodactylus salaris

 

Gyrodactylus salaris tilhører en dyregruppe som kalles haptormark (Monogenea). Haptormark er utelukkende parasitter, og lever hovedsakelig på hud og gjeller hos fisk i saltvann og ferskvann (NB! G. salaris overlever bare i ferskvann). Innen én familie haptormark, kalt Gyrodactylider der G. salaris inngår, føder artene unger. Allerede ved fødselen er ungen lik sin mor både av utseende og størrelse. Det er ikke påvist spesielle spredningsstadier, i og med at den nyfødte infiserer samme vertsindivid som moren, har Gyrodactylidene utviklet andre spredningsstrategier enn eggleggende haptormark. Spredning av Gyrodactylider mellom vertsfisk skjer enten ved en overføring når to fisk kommer i berøring med hverandre (inklusive predasjon), ved at parasitter som slipper taket fra en fisk og som "frittsvevende" parasitt i vannmassene treffer en annen fisk eller ved at slike frigjorte parasitter faller ned på bunnen og senere finner fram til en fisk som har bunnkontakt. Alle disse tre overføringsmulighetene synes å gjelde for G. salaris.

På villfisk lever G. salaris nesten utelukkende på laksunger og på voksen laks når disse er i en elv. I noen infiserte elver er parasitten funnet på røyeunger og brunørretunger, men da nesten alltid i den lakseførende strekningen av vassdraget. Det er også viktig å merke seg at G. salaris ikke kan opprettholde en populasjon på brunørret alene. 

 

Hvorfor angår dette meg?

Effekten av denne sykdommen er så alvorlig for laksen at den kan forsvinne helt fra de infiserte elvene. Hvis vi ikke gjør noe, kan fiske etter villaks i Norge bli historie. Derfor er det meget viktig at alle som ferdes ved elver og ferskvann vet hvordan de skal forholde seg. Vi må alle gjøre vårt for at parasitten ikke sprer seg til flere elver.

Gyro på laksefinne

Gyro på lakseunge

 

 

Hvor kommer G. salaris fra?

Gyro har trolig forekommet lenge i baltiske elver i Finland og Russland, muligens også i Øst-Sverige. Det ser ut som den baltiske laksen tåler parasitten bedre enn vår. I Norge ble parasitten påvist første gang i 1975 etter import av settefisk fra Sverige. Dette understreker hvor nøye vi må være ved flytting og utsett av fisk.

 

Hvordan sprer parasitten seg?

Parasitten kan spres med fisk, garn, utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. De fleste spredningene av parasitten til nye områder i Norge har kommet som følge av flytting og utsetting av smittet fisk, men den kan også spres med utstyr som brukes i flere vassdrag. Gyro er i stand til å overleve i flere dager i fuktige omgivelser, f.eks. i plastikkposer, på død fisk, på annen emballasje og utstyr som vadere, garn, snører og håv. Det er ikke bare fiskeutstyr som kan føre med seg smitte, men alt vi bruker i og ved ferskvann: Gummibåter, madrasser, kanoer og kajakker. Gyro er ikke så vanskelige å ta knekken på - bare man følger riktig prosedyre!

 

Nesten død laks
 

 

Publisert: 15.08.2016 Sist endra: 08.09.2016