Facebook | Twitter Skriv ut

Gyrobekjempelse

Per i dag (mars 2017) er det IKKE bestemt enda hvilket kjemiske middel kommer til å bli brukt i Drivaregionen! Derfor er det feil å snakke om "Rotenonbehandling av Driva"!

Myndighetene har så langt hovedsakelig brukt rotenon, men de utvikler også stadig nye metoder, som f.eks. surt aluminium. Behandlingen av Drivaregionen ligger såpass langt i framtiden at det er umulig å si hvilken metode kommer til å bli brukt!

 

Selv om det kanskje høres rart ut, så må vi være "glad" for at vi bare ha gyro og ikke en annen type parasitt i våre elver. Ja, hvorfor det? Helt klart: pga. biologien til gyroen!

  • Gyro overlever bare i ferskvann - vi kjenner til gyroens utbredelse
  • Gyro må ha laks for å overleve - igjen, vi kjenner til gyroens utbredelse
  • Gyro har ingen mellomvert eller andre livsstadier - vi trenger bare en type «medisin» for å bli kvitt gyro
  • Gyro er følsomt for visse kjemikalier - vi må ikke drepe alt livet i elven for å bli kvitt gyro

Norsk forvaltning har derfor valgt en utryddelsesstrategi og samtidig lagt til side en "lær-å-leve-med-parasitten-strategi" der enten naturen rydder opp selv eller det satses på avl for økt resistens og økt overlevelse hos laksungene. Dersom en slik strategi velges, vil parasitten forbli i elvene og smittepresset mot andre elver ville fortsatt og trolig øke (flere elver blir infisert) på sikt. Både nasjonalt og internasjonalt pågår imidlertid forskning for å studere resistens, avl på resistens og gener som koder for resistens hos laks mot G. salaris.

Et annet grunnlag for å velge en utryddelsesstrategi mot G. salaris er de internasjonale forpliktelser Norge har for å ivareta våre laksebestander spesielt og biodiversiteten generelt. I FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 står det blant annet landene skal fremme vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser, samt å hindre innførsel av og kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter. Tatt i betraktning at spredning av arter til nye områder er vurdert som en av de største truslene mot økosystemer over hele jorden, og at det faktisk synes mulig å fjerne G. salaris fra det enkelte norske vassdrag, bruker norsk forvaltning disse begrunnelsene til å velge en utryddelsesstrategi mot denne nylig introduserte dyrearten til vår fauna.

 

Om du ønsker deg mer informasjon om gyrobekjempelse i Norge, så trykk på knappen til venstre: "Gyrobekjempelse: utvidet informasjon"

 

 

 

 

De vanligste bekjempelsesstrategier mot G. salaris i Norge

 

1. Rotenon/CFT-Legumin

Rotenon framstilles fra røttene av tropiske erteplanter av familien Leguminosae. Fra disse planterøttene (derrisrot) blir det trukket ut et rotenonholdig ekstrakt. Dette ekstraktet er tungt løselig i vann, og må derfor tilsettes spesielle kjemikalier for å få god innblandingsevne i vann for bruk i elver og bekker. Den rotenonløsningen som benyttes i dag heter CFT-Legumin og inneholder 3,3 % rotenon.

Rotenon dreper fisken og ikke parasitten. Laksefiskene (dvs. laks, ørret og røye) er svært følsomt for rotenon og derfor trenger man bare lave konsentrasjoner av rotenon i vannet. Vi snakker her om en konsentrasjon av 1 liter CFT-Legumin (som inneholder 33 gram rotenon) per million liter vann (1000 m³).

Fordi konsentrasjonen av rotenon i vannet er såpass lavt, drepes ikke alt livet i elven! Noen bunndyrarter er mer følsomt enn andre, men flere undersøkelser har vist at en rotenonbehandling av et vassdrag har ingen langfristige virkninger på bunndyrsamfunnet.

Andre arter som muslinger, snegler og krepsdyr blir ikke eller veldig lite påvirket av rotenonbehandlingen. Amfibier er litt mer følsomt enn disse artene, men er mer motstandsdyktig enn laksefiskene.

Fordi konsentrasjonen av rotenon i vannet er såpass lavt, har det heller ingen helseeffekter på dyr som enten drikker rotenonholdig elvevann eller spiser dyr fra en rotenonbehandlet elv!

Det er faktisk heller ikke helsefarlig for oss mennesker å drikke rotenonholdig elvevann! For å oppnå en giftig konsentrasjon av rotenon i kroppen må en voksen person (vekt: 75 kg) drikke 24 millioner liter behandlet elvevann!

 

2. Surt Aluminium

Det ha lenge vært et ønske å finne et middel som dreper selve parasitten og ikke fisken. Det er kjent at et flertall organismer er følsom for forskjellige metaller og derfor ble det gjennomført forsøk for å finne metalliske forbindelser som har evnen til å drepe G. salaris.

Det har vist seg at gyro er følsomt for aluminium i vannet, spesielt ved lave pH-verdier! Også laksefiskene er følsomt for aluminium ved lave pH-verdier, men ikke like følsomt som gyro-en.

Dessuten er aluminium i seg selv ikke farlig for miljøet fordi aluminium er et av de vanligste elementene og det vanligste metall i jordskorpa. Mennesker tar opp 10-40 mg aluminium per dag gjennom maten, men trenger det ikke for å overleve (det er ingen sporstoff).

Dermed var det funnet et metall som kan drepe parasitten før den dreper fisken! Ulempen er at man er nødt til å senke pH-verdien i elvevannet for å få en god effekt. Noen spesielt syrefølsomme bunndyrarter (som f.eks. døgnfluelarver fra slekten Heptagenia, Ephemerella og Baetis og steinfluelarver fra slekten Diura) tåler ikke den nedsenkingen og dør. Det kan ha langfristige konsekvenser for økosystemet som er avhengig av hvor raskt disse arter kan re-kolonialisere elven igjen. Det foregår  

Utfordringen med aluminium er at den må doseres nøyaktig, avhengig av vannføring og –temperatur, og i tillegg må det tilsettes syre for å senke pH-verdien i vannet for å oppnå optimal effekt. Selve behandlingen må også gjennomføres lengre enn en rotenonbehandling (aluminium: to uker; rotenon: en dag). Ved for høye aluminiumskonsentrasjoner eller for lave pH-verdier består en viss fare for at fiskene blir drept.

Myndighetene har nå testet ut den metoden i forskjellige vassdrag og spesielt i Lærdalselva ser det ut at metoden har fungert!

 

3. Fysiske sperrer 

Fysiske sperrer er dammer i vassdraget som stenger av deler av vassdraget så at fiskene ikke har lenger tilgang til elvestrekninger som ligger ovenfor sperreområdet. Fordi gyro kan på lang sikt bare overleve og reprodusere seg på laks, så vil parasitten dør ut i området ovenfor fiskesperren når laksene i den delen enten har dødt pga. gyrosmitten eller har vandret ut til havet.

Fordelen med en fysisk sperre er at den forkorter strekningen som må kjemisk behandles og at den i seg selv ikke tilfører kjemiske midler til vassdraget. Ulempene er at det tar tid før gyro-smitten har forsvunnet og at tilgangen til elven for friluftslivet kan bli påvirket i den perioden sperren er i drift. 

 

4. Kombinasjonsbehandling

I kombinasjonsbehandlingen tar man både aluminium og rotenon i bruk og kombinerer disse kjemikalier med fiskesperrer. Aluminium blir brukt i hovedelven og store sideelver, mens rotenon blir brukt i små sideelver, bekker og andre steder hvor det er vanskelig å komme fram. Gjennom fiskesperrer er det mulig å hindre fisken adgang til sideelver eller til øvre elvestrekninger, og dermed blir området som må kjemisk behandles mindre.

Kombinasjonsmethoden har blitt utviklet i Lærdalselva og ble brukt til behandling av samme elv i 2011 og 2012. Lærdalselva er nå under overvåking og kan først bli frisktmeldt i 2017 - så langt ser det veldig lovende ut (mars 2017)!

 

 

Antatt tidslinje for gyrobekjempelse i Drivaregionen

Publisert: 15.08.2016 Sist endra: 19.12.2016